Innlegg

Tone Damli Aaberge – en god nummer to

Sogndals-jenta Tone Damli Aaberge har vært en del av den norske bevisstheten siden hun kom på andreplass i den andre sesongen av sangprogrammet, Idol, i 2005. Og selv om det var Jorun Stiansen som gikk av med seieren dengang, kan man ikke si noe annet enn at det er Tone som har hatt størst suksess i ettertid, både på og utenfor scenen. Noe annet kan vel ikke sies at Damli Aaberge er en av Norges største kjendiser, på både godt og vondt.

tone damli, idolTidlig kjendis

Tone ble født i Sogndal 12. april 1988, hvor hun vokste opp med foreldre, storesøster og storebror. Hun hadde bare fullført et år på Firda videregående skole på musikk,- dans- og dramalinja da hun sluttet på skolen for å satse på en musikkarriere under og etter musikkonkurransen Idol. Som nevnt tidligere kom hun seg til finalen i konkurransen, men måtte se seg tapt til Jorun Stiansen, men som vi alle vet — å vinne en musikkonkurranse garanterer ikke noen videre suksess. For etter Kurt Nilsen er det nok Tone selv som har klart seg best etter å ha deltatt i Idol.

tone og akselIkke akkurat hemmelighetsfull

Tones privatliv ble fort et hett tema i pressen og hennes kjærlighetsliv har visstnok alltid fanget interessen til norsk kjendispresse. Først var det fotballspilleren Børre Stenslid som måtte til pers, dette var under hennes Idol-periode, deretter ble hun sammen med 15 år eldre, Simen Wardenær. Paret ble til og med samboere på beste Frogner, og det var ikke uvanlig at hun tok med samboeren til ulike presse-events, og snakket varmt om forholdet og kjæresten i media. I 2009 tok forholdet slutt, og hun raskt lykken igjen med det som mest sannsynligvis er Norges mest kjente skuespiller, Aksel Hennie. Deres forhold var av Hollywood-dimensjoner, Aksel & Tone ble et begrep — og kjendispressen elsket å grave i deres forhold, men det var ikke akkurat slik at de unngikk å dele privatlivet sitt med pressen heller. Tone hadde i 2013 en selvtitulert dokusåpe “Tone”, hvor forholdet mellom henne og Aksel Hennie fikk mye oppmerksomhet:

Forlovet seg gjorde de og, denne forlovelsen ble også veldokumentert — nesten som man skulle tro at forholdet deres var en del av en vel gjennomført PR-plan. I alle fall, da Norges favorittgladjente og Norges mest slitsomme/hyperaktive skuespiller gjorde det slutt, var det ramaskrik i media, og VG-artikkelen om dette er den dag i dag den mest leste VG-artikkelen noensinne. Som da tidligere generasjoner kan fortelle hvor de var da Wirkola brakk staven, kan nåtidens milleniumsgenerasjon fortelle i detalj hvor de var da Norges superpar, Tone og Aksel gjorde det slutt.

Barn og ukjent kjæreste

Man skulle tro at Tone ville se sitt snitt til å være singel en stund, for så og finne seg en ny kjendismann, men dengang ei. Mindre enn seks måneder etter at forlovelsen ble brutt, annonserte hun at hun ventet barn med sin mystiske og svært så ukjente kjæreste, Markus Foss. I april 2014 ble de foreldre til en veldig søt datter de valgte å kalle for Billie. Istedet for å annonsere fødselen via sosiale medier som en “normal” kjendis, valgte kjæresteparet Damli/Foss en utradisjonell annonseringsmetode. For et par måneder før Tone ble mor inngikk hun et samarbeid med det utenlandske spilleselskapet, Betsson. Hun gjorde som så mange norske kjendiser før henne, som John Arne Riise og Aylar Lie, og ble spillambassadør for dette selskapet. I denne avtalen skal hun spille poker under Betssons navn og hun har figurert i flere reklamekampanjer for dette selskapet. Siden casinopånett.no har mer informasjon om akkurat dette samarbeidet. Tilbake til annonsering av fødsel, lot hun sin nye spillpartner, Betsson annonsere fødselen for henne.

tone og markus jul med toneMusikkarriere

Det er jo selvfølgelig musikken hun er mest kjent for, og hun har utgitt fem album og et samlealbum. Hennes første album, Bliss, er til dags dato hennes største musikalske suksess, og albumet solgte til gull. Sweet Fever fra 2007 nådde ikke de samme høydene, men kom på topp ti over albumlistene, ikke lite søtt kanskje? I 2009 deltok hun i norske Melodi Grand Prix med sangen Butterflies. Det norske publikummet fikk noenlunde sommerfugler av denne sangen, men ikke nok — i og med at hun havnet på andreplass, kun slått av felenissen, Alexander Rybak. Samme år slapp hun albumet I know, og lite visste hun — at Grand Prix-bidraget Butterflies skulle selge til platina. I 2010 ble albumet Cocool sluppet, med stor promoteringshjelp av hennes daværende kjæreste, Hennie. Albumet gjorde det ikke så bra, og klarte ikke mer enn en topp 22-plassering på VG-lista. Som seg hør og bør for en 24-åring slapp hun sitt samlealbum Looking Back i 2012, en samling av hennes største hits. Etter dette var det en liten pause fra Sogn og Fjordanes store datter, hun beskjeftiget seg blant annet med Idol-dømming, et turbulent kjærlighetsliv og barnefødsel. Siste album kom julen 2014 med det koselige albumet Di Første Jul. Heldige som vi var fikk alle norske TV-seere bli med hjem til Tone for julefeiring, og ekstra koselig julestemning med vaselin på linsa og Tones dype refleksjoner om morsrollen. Vi får håpe Tone snart kommer tilbake med ny musikk snart, og i følge bloggen hennes virker det som sjansene for det er store.

tone damli allsang på grensenEn god nummer to

I 2006 sjarmerte godjenta seg inn i de norske hjem og hjerter en gang til da hun deltok i den andre sesongen av familieprogrammet, Skal vi danse. Med et glimt i øyet og ekstra mye leppebiting klarte hun å komme seg på andreplass i den prestisjetunge dansekonkurransen. Ved siden av musikk, casino på nett, blogging og dokusåpe har også Tone samarbeidet med det danske klesmerket, Designers Remix. Selv om Tone har en tendens til å alltid havne på andreplass i konkurranser, vil hun alltid være vår favoritt nummer èn.

Ønskereprise: Tones Idol-audition i en alder av 16 år:

“Ikke tenk på det” – av Kaja Gunnufsen

Heisann!

Lenge siden sist, det virker som jeg kun dukker opp når en ny norsk kvinnelig artist lanserer en plate — og jammen er det derfor jeg dukker opp i dag også. Follos førstedame, Kaja Gunnufsen fra Ås, lanserte nemlig det berømmelige vanskelige andrealbumet for et par dager siden. Jeg regelrett elsket hennes første album, “Faen Kaja”, så forventningene til dette albumet var mildt sagt ganske store. “Ikke tenk på det” er navnet til det nye albumet, og dette albumet har raskt blitt et av mine favorittalbum fra 2016, noe også norske anmeldere kan si seg enig i.

faen kaja, kaja gunnufsen, annelorentzenAlbumet “Faen ta” fra 2014, var et album som passet perfekt til sin samtid — ikke for å virke pompøs, men jeg vil påstå at Kaja Gunnufsen er en av de sterkeste stemmene i denne generasjonen, millenniumsgenerasjonen, som vi blir kalt. Generasjonen som bruker sosiale medier som “second nature” og som helst aldri vil vokse opp, og i alle fall slippe unna alt som heter ansvar og voksenliv. Kaja skriver om antall venner på Facebook, om buksa hun planlegger å bruke når hun går ned i vekt og om caffe latte-hysteriet — tanker og ideer som de fleste i vår generasjon har hatt en gang i løpet av livet. Temaene er noe annerledes denne gangen, siden Kaja har rukket å bli mor siden sist. Men fremdeles treffer hun spikeren på hodet med sine sangtekster om hverdag og popkultur. Særlig sangen “Kvinneforum”, vil med årene bli kjent som den mest beskrivende sangen fra dette året med tekster som:

Jeg er Tommy Steines humor
Jeg er Stig Van Eijk
Jeg er så redd og svak
Og vanlig er så feig og veik
Jeg er en First Price utgave av en utgått vare
Alt ansvaret er mer enn jeg kan klare
Jeg er allsang på grensen og Kristian Valens stil

Finnes vel ikke en norsk sangtekst som er så treffende angående norsk populærkultur og hverdag enn akkurat disse strofene, særlig First Price og Kristian Valen-referansene traff meg midt i hjertet. Om du har lyst til å høre på låter som kanskje ikke inspirerer til et spennende og eksotisk liv, men som kanskje gjør at hverdagen din føles litt lettere — anbefaler jeg deg å laste ned/kjøpe/streame “Ikke tenk på det” av Kaja Gunnufsen. Vil også anbefale deg å ta en tur til “kaja gunnufsen, profil annelorentzen

 

Taylor Swift – forbilde?

Taylor Alison Swift har i en alder av 26 allerede rukket å bli et ikon, og det virker som alt hun rører og gjør blir til gull. Hun har allerede rukket å vinne 10 Grammy-priser og blitt en av de mestselgende artistene noensinne. Dette er en dame som er og burde være et forbilde for unge jenter, men hun har også fått mye kritikk for sitt artisteri og sitt personlige liv. La oss ta en nærmere titt på frøken Swift.

taylor swift grammysTidlig liv og oppvekst

Taylor ble født og vokste opp i den amerikanske delstaten, Pennsylvania, nord-øst i USA. Hun kommer fra en overklassefamilie, faren var fjerde generasjon bankmann og moren var hjemmeværende, Taylor har også en lillebror som heter Austin. I hennes første leveår bodde Swift-familien på en gård som dyrket juletrær, før de flyttet til småbyen Wyomissing i Pennsylvania. Taylor ble tidlig interessert i musikk, og det var spesielt country-musikk som ble hennes favorittsjanger. Det var Shania Twain som først introduserte henne for denne musikksjangeren, og interessen ble ikke mindre da hun oppdaget en annen kjent country-artist, Faith Hill. Etter at hun hadde sett en dokumentar om Faith Hill, bestemte Taylor seg for at hun skulle flytte til Nashville i delstaten Tennessee. Hun klarte å overbevise foreldrene om å flytte dit, sånn at hun kunne satse på musikkarieren. Nashville er nemlig kjent for å være hovedstaden når det kommer til country-musikk, der er her de største plateselskapene som fokuserer på country-musikk holder til, og det er her noen av de største country-artistene gjennom tidene har startet.

Nashville i Tennessee

Taylor var 14 år da familien valgte å legge Pennsylvania bak seg, og starte et nytt liv i sørstatene. Hun signerte en platekontrakt med plateselskapet, RCA Records og jobbet tett med taylor swift tenåringlokale musikere i Nashville. En av disse var country-artisten, Liz Rose, som endte opp med å bli en av Swifts nærmeste samarbeidspartnere. Hennes første album, med den selvtitulerte tittelen «Taylor Swift» var et rent country-album. Albumet ble sluppet i oktober 2006, og ble møtt med god kritikk. Den havnet også på Billboard 200-listen. Med «Taylor Swift», ble Taylor Swift nominert til en Grammy-pris for i kategorien «Beste nye artist».

Fearless

Neste studioalbum fra Swift ble sluppet to år senere, i 2008. «Fearless» Taylor skrev alle sangene selv, eller sammen med samarbeidspartnere. Dette albumet toppet hitlistene i flere land, blant annet Canada og New Zealand. «Fearless» er også det country-albumet som har fått flest priser i verdenshistorien, derav «Årets Album» på Grammy-utdelingen. Den mest kjente sangen fra dette albumet er kjærlighetssangen, «Love Story».

kanye west taylor swift mtvSpeak Now

Tredje album i rekken het «Speak Now», og var kanskje inspirert av Taylors noe uheldige møte med rapperen Kanye West under MTV Music Awards i 2009. Her ble Taylor tildelt en pris, hennes første MTV-pris, da Kanye løp opp på scenen og tok fra henne prisen og uttalte at Beyonce fortjente denne prisen istedenfor. Dette albumet hadde både stor kommersiell og kritisk suksess, og var første gangen Taylor eksperimenterte med popsjangeren. Selv om den nærmet seg popmusikk, ble albumet nominert til beste country-album under Grammy-utdelingen. Dette albumet inneholdt blant annet sangen, «Dear John», som visstnok handler om Taylors første kjæreste, musikeren John Mayer. En av de sterkeste sangene på dette albumet, er «Mean», som Taylor skrev i forsvar til en aldrende mann som hadde kritisert musikken hennes for å være for naiv. Girl power! En annen artig sang er «Better than revenge», som handler om en jente som stjal en av Taylors kjærester. Å slut-shame andre jenter er kanskje ikke er så positivt for feminismen.

Red

Taylors fjerde album, og hennes virkelige brytning med country-musikken, heter «Red». Kanskje albumtittelen er inspirert av Taylors forkjærlighet for røde lepper? Albumet kan sies å være et rent popalbum, og det viste en ny side av Taylor. På dette albumet er de fleste sangene inspirert av hennes tidligere forhold, som hun selv sier var giftige. Også dette albumet toppet albumlistene i en rekke land. Kanskje den mest berømte sangene fra «Red», er «I knew you were trouble», «We are never ever getting back together» og «22». Hvor de to førstnevnte sangene sies å handle om hennes turbulente forhold til Hollywood-kjekkasen, Jake Gyllenhaal.

1989

Det siste albumet vi har fått høre fra frøken Swift, er «1989», som kom ut i 2014. Albumtittelen er nok definitivt inspirert av det året hun er født. Swift sier selv at dette albumet er hennes første «offisielle popalbum». Dette er Taylors største kommersielle suksess, og har nådd platina. Albumet hadde et rekordstort salg, og er det mestselgende albumet i verdenshistorien siden 2002. Det anerkjente musikkmagasinet, Rolling Stones kåret det til et av årets beste album. Albumet er kreert av Swift og flere samarbeidspartnere, som Jack Antonoff fra bandene FUN og Bleachers. Når man skal nevne de mest populære og kjente sangene fra dette albumet, vet man ikke hvor man skal starte. Fem av syv singler som har blitt sluppet fra «1989», har alle nådd en eller annen form for listetopp. Vi nevner «Shake it off», «Style», «Out of the woods» og «Bad Blood».

Privatliv, kjærlighetsliv og fiender

Taylor får mye oppmerksomhet for sitt privatliv, og sine mange kjærlighetsforhold. Hun har datet eller vært sammen med (i kronologisk rekkefølge) musiker Joe Jonas, skuespiller Taylor taylor swift kjæresterLautner, musiker John Mayer, skuespiller Jake Gyllenhaal, Kennedy-arving Conor Kennedy, One Direction-medlem Harry Styles, DJ Calvin Harris og for tiden, den britiske skuespilleren Tom Hiddleston. Taylor sier selv at hun er lei av fokuset som har vært mot hennes kjærlighetsliv. Man må huske det at hun er bare en 26-åring som dater og leter etter kjærligheten. Hun har fått sin del av slut-shaming, og vi er lei av det. Noe annet som Taylor får mye oppmerksomhet for, er sine påståtte «feider» med andre kjendiser. Hun skal visst være i krig med en annen kvinnelig musiker, Katy Perry. Grunnen hvorfor er uvisst, men det kan ha noe å gjøre med det faktum at både Swift og Perry har datet musikeren og kvinnebedåreren, John Mayer. Hvorfor John Mayer, som har datet et dusin kjendiskvinner ikke blir slut-shamet vet vi ikke. Taylor er heller ikke på godfot med ekteparet Kardashian-West. Det startet med den famøse MTV-awards hendelsen, og endte med at Kanye West i sin siste musikkvideo, «Famous», har med en voksdukke som ligner svært så mye på Swift, og som er naken.

Det er mye man kan si om denne musikeren som startet sin karriere som country-sanger i Nasville, og som nå selger ut stadioner verden over. Hun har brutt rekord etter rekord, og er en banebrytende artist. Jeg nevnte innledningsvis at Taylor er og burde være et forbilde for unge jenter verden over, noe som jeg fortsatt mener. Hun ble nylig kåret av Forbes til verdens beste betalte kjendis, som er en ganske utrolig prestasjon. Dette er en dame med bein i nesa, som vet hva hun vil og som gjør alt hun kan for å nå målene sine. We ♥ Taylor!

Rockegudinnen Stevie Nicks

Selv om jeg er den yngste her i kollektivet (blir snart 18), er det allikevel jeg som høres mest på “gammel” musikk, og med dette mener jeg musikk fra 1960 og 1970-tallet. Gjerne pop- og rockeband, som Heart, Tom Petty, Jefferson Starship, Steely Dan og Fleetwood Mac. Og det er særlig den siste artisten jeg nevnte, bandet Fleetwood Mac, som jeg har lagt min elsk på de siste to årene. Og spesielt Stevie Nicks, vokalist i dette bandet, har jeg en stor forkjærlighet for.

stevie nicks, profile picture, annelorentzen.noDette er Stevie Nicks

Stevie Nicks var født i ørkendelstaten, Arizona, 26. mai 1946. Hun hadde en vanlig oppvekst, med en mor som var hjemmeværende, og en direktørfar. Det var bestefaren hennes, som hadde prøvd hardt og lenge på å få suksess som musiker, som lærte henne å synge duetter, allerede fra hun var fire år gammel. Hennes fulle navn er Stephanie Lynn Nicks, men går som kjent under navnet Stevie Nicks. Dette gjør hun fordi da hun var liten, klarte hun ikke å uttale navnet sitt riktig, hun sa heller et navn som hørtes mer ut som “ta-dee”, og derfor ble det mer riktig å kalle henne for Stevie. Hennes mor var veldig overbeskyttende, og hun tillot ikke datteren å være mye ute, så hun isolerte heller lille Stevie hjemme. For å gjøre isolasjonen mer koselig, fortalte mamma Nicks spennende historier og eventyr, som kanskje førte til at datteren ble en så kreativ sjel. På grunn av farens jobb, måtte Stevie flytte overalt i barndommen, som regel i delstatene vest i USA, i byer som San Francisco (California), Albuquerque (New Mexico), Salt Lake City (Utah), El Paso (Texas) og Los Angeles (California). Da Stevie var 16 år, fikk hun en Goya-gitar i bursdagsgave, og med denne skrev hun sin første sang; “I’ve Loved and I’ve Lost, and I’m Sad But Not Blue”. Hun ble med i sitt første band, Changing Times, da hun gikk på high school i California. Det var også da hun gikk på high school at hun møtte sin kommende samboer og musikkpartner, Lindsey Buckingham. Hun var på en fest, og der så hun Buckingham fremføre “California Dreamin”, og hun ble med og sang. På den tiden skulle flere i Buckinghams band, Fritz, slutte fordi de skulle flytte bort for å begynne på universitetet. Da spurte han om Stevie ville være med i bandet, og de neste tre årene var hun hovedvokalist i Fritz. I Fritz’ storhetsperiode, varmet de opp både for Janis Joplin og Jimi Hendrix.

stevie nicks, lindsey buckingham, annelorentzen.noMusikken tar over

Lindsey Buckingham og Stevie Nicks begynner på universitetet sammen, San Jose State University, nord i California, men Stevie dropper ut fra skolen, rett før hun skal uteksamineres. Fritz blir oppløst, men Stevie og Lindsay fortsetter å lage (søt) musikk sammen. De lagde musikk som en duo, og kalte seg selv for Buckingham Nicks. De ga ut et album i 1973, som ble alt annet enn en suksess. Men det stoppet ikke paret fra å fortsette å satse på musikken. Buckingham reiste på turne med Everly Brothers, og Nicks ble igjen for å kunne fokusere på å skrive musikk. Under denne perioden skrev hun både “Rhiannon” og “Landslide”, som er to av de mest berømte sangene Stevie har skrevet. Den vakre sangen, “Landslide”, er forresten inspirert av forholdet Nicks hadde med Buckingham, og hun har sagt at hun skrev sangen for han.

I wrote it (Landslide) for Lindsey – for him, about him. It’s dear to both of us because it’s about us. We’re out there singing about our lives.

fleetwood mac, annelorentzen.noFleetwood Mac-æraen

Fleetwood Mac var opprinnelig et britisk band, som ble etablert i juli 1967, i den britiske hovedstaden, London. På slutten av 1960-tallet, hadde Fleetwood Mac stor suksess i sitt hjemland, og en av to veldig suksessrike perioder for bandet, var på denne tiden. Etter mye om og men for bandet, med utskiftninger av gitarister og bassister, og med et stilskifte fra den gjenkjennelige-blues musikken til et mer rocka lydbilde, skjedde den største forandringen på starten av 1970-tallet. Tidligere frontmann i bandet, Peter Green, forlot bandet, etter at bandet hadde hatt mye uroligheter. Han hadde blant annet utviklet schizofreni, etter omfattende LSD-misbruk. Nye medlemmer kom til, og fikk så sparken. Den første halvdelen av 1970-tallet kan ikke beskrives som noe annet enn veldig urolig for bandet Fleetwood Mac. Og i 1974 kom det et nytt band på banen, som mente de hadde retten på navnet Fleetwood Mac, dette ifølge Fleetwood Macs tidligere manager, Clifford Davis. Dette falske bandet dro på turne som Fleetwood Mac, og selv bandmedlemmene i dette falske bandet trodde de var medlemmer av det ekte Fleetwood Mac. Da det ekte bandet fikk nyss om dette, ble det en stor disputt om hvem som hadde rettighetene til bandnavnet, og “det ekte” Fleetwood Mac lå med brukket rygg i nesten ett år, på grunn av dette.

Flere medlemmer forlot bandet, og i 1974 begynte de å lete etter nye medlemmer. Det var da de hørte musikk laget av Buckingham Nicks, hvor de spurte Lindsey Buckingham om han ville bli med i bandet. Han sa ja, på en betingelse — at hans partner, Stevie Nicks kunne være med i bandet.

I 1975 lanserte det “nye” Fleetwood Mac det selvtitulerte albumet, Fleetwood Mac. Dette albumet var en stor kommersiell suksess, og det var i denne perioden av Fleetwood Mac hadde sin andre storhetsperiode. Det var også i denne perioden at hun og Lindsey Buckingham gikk fra hverandre, noe som hadde en stor innvirkning på bandets dynamikk. Andrealbumet til “det nye” Fleetwood Mac, het Rumours, og sangen “Dreams”, skrevet av Stevie, ble den eneste sangen fra Fleetwood Mac som havnet på Billboard Hot 100-listen som nummer èn.

stevie nicks, rolling stone magazine, annelorentzen.noSolokarriere

I løpet av tiden hun var medlem i Fleetwood Mac, hadde Stevie skrevet en haug med sanger som ikke kunne være med i bandets albumer. Derfor bestemte hun seg for å gi seg ut på en solokarriere, og det kritikerroste albumet, “Bella Donna”, ble sluppet i 1981. Også det vanskelige andrealbumet, “The Wild Heart”, ble en stor kommersiell suksess. Det var også i denne perioden at hennes kokain-misbruk var på det høyeste, og etter mye om og men, bestemte hun seg for å stoppe med kokain, rett og slett fordi hun ville være et forbilde for andre kvinnelige musikere. Fleetwood Mac fortsatte å turnere, og Stevie var delvis med turneene, selv om Buckingham forlot bandet på slutten av 1980-tallet. Bandet opptrer sammen fra tid til annen, og i 2008 dro de på en turne, kalt “Unleashed.” Det siste albumet vi hørte fra Stevie, var albumet “24 Karat Gild: Songs from the Vault“. Hun har også prøvd seg som skuespiller, og i 2014 var hun med i TV-serien American Horror Story, hvor hun spilte en versjon av seg selv som heks. Stevie har aldri fått barn, og hun sier selv at dette valgte hun bort siden hun hadde en så krevende karrie, og at hennes viktigste rolle i livet har vært å lage musikk for andre kvinner, døtre og mødre. En rolle jeg er sikker på at Stevie har hatt, er rollen som forbilde, hun har virkelig banet veien for andre kvinnelige musikere – og har gjort det lettere for kvinnelige artister å bli tatt mer alvorlige som låtskrivere.

 

Hva skjedde egentlig på lørdag under Eurovision?

Som kanskje de fleste har fått med seg, så gikk finalen i Eurovision Song Contest (eller Melodi Grand Prix som vi sier her i Norge) av stabelen på lørdag. Søte Agnete kom seg ikke til finalen, dessverre. Jeg synes sangen hennes var såå fin, så det er synd at ikke resten av Europa likte den like godt som meg.

Flinkeste Agnete under semifinalen forrige torsdag.

ira losco eurovision 2016
Maltesiske Ira Losco under Eurovision-finalen i Stockholm 14. mai 2016.

Jaja, jeg måtte bare komme meg over det sårede egoet mitt og se på finalen for det. Jeg ser jo på meg selv som Norges største Grand Prix-fan, jeg kan ikke gå glipp av dette – kun fordi mitt eget hjemland ikke er representert. Jeg satte meg i sofaen kl. 21.00, og skrudde på NRK. Det var både oppturer og nedturer, Georgia liksom – hva skjer med det? Sverige var også ganske skuffende, de hadde sendt en konfirmant, som hadde en sang som var lite imponerende. Kanskje svenskene er lei av å arrangere, og ville sabotere for seg selv… En opptur var faktisk mikro-landet Malta. Jeg hadde knapt hørt om dette landet før, men var ganske imponert. Hun som sang heter Ira Losco og er visst kjempepopulær i hjemlandet. Jeg ble så fascinert av å tenke på at hun kommer fra et så lite land, Malta er på størrelse med Oslo. Så jeg måtte google Malta litt, og det ser utrolig fint ut. Fant ut at Norwegian har direktefly dit i sommer, så kanskje jeg tar meg en tur dit senere i år, hvis sommeren i Norge blir skikkelig krise.

Russland var jo definitivt det beste innslaget i år, sangen bare skrek Eurovision. Jeg føler litt at sangen er svært polert og manipulert for å nå

Sergey Lazarev som sto for det russiske bidraget under årets finale.
Sergey Lazarev som sto for det russiske bidraget under årets finale.

et Eurovision-publikum, så derfor var jeg litt skeptisk til hele innslaget. Men det virket jo som det sto mellom Russland og Australia, helt på tampen av finalen. Disse to var jo begge favoritter, og definitivt de beste sangene i årets konkurranse. Men jeg tror mange var skeptiske til begge landene. Russland kan jo ikke karakteriseres som noe annet enn kontroversiell i Eurovision-sammenheng, mest på grunn av deres strenge lovgivning mot homofili. Dette hadde kanskje vært rart om et av de største eventene for homofile, som Eurovision er, skulle blitt arrangert i Russland. Australia er kontroversielt på en annen måte, rett og slett fordi Australia ikke er i Europa! Greit nok at det er mange europeere og etterkommere av europeiske immigranter som bor i Australia, men det finner man jo over hele verden. Skal USA og Canada også få være med da? Hvor går grensa? Jeg mener at hvis man skal åpne opp for et land utenfor Europa, burde man åpne opp for alle land – la oss få et Worldvision!

eurovision 2016
Offisielle Eurovision-logoen 2016.

Så kom poengutdelingen da. Som kanskje er den mest spennende og morsomste delen av Eurovision, eller, det kan være utrolig spennende, og det kan være veldig kjedelig og forutsigbart. Hvis det da skjer at det ganske tidlig viser seg hvem som vil vinne, er det ikke så gøy å følge med. Eller vent, det var jo sånn det var når Aleksander Rybak vant i 2009, men det er annerledes, fordi det var Norge. Så derfor hadde Eurovision bestemt seg for å gjøre ting litt annerledes i år, ved å først gi ut stemmene fra fagjuryene i hvert land, og så komme med stemmene fra folket. Dette var litt forvirrende for meg, siden jeg var på do da dette ble forklart, så jeg skjønte absolutt ingenting. I alle fall, da fagjuryene delte ut stemmene, virket det som det enten var Russland eller Australia som skulle vinne, de to landene jeg minst hadde ønsket skulle vinne. Så jeg var litt oppgitt og skuffa. Men så! Det viste seg at ingenting var avgjort, og jeg fikk litt sjokk. Da programlederne plutselig begynte å rope opp poeng, og stemmefordelingen ble helt annerledes, ble jeg først forvirra, og så glad. Det visste seg at den nye måten å fordele poeng på var utrolig kult, det gjorde alt mer spennende. Da det til slutt sto mellom Ukraina og Russland hadde jeg hjertet i halsen, HVEM VINNER? Selv om jeg ærlig må innrømme at jeg ikke husket det ukrainske bidraget så godt, ble jeg allikevel veldig glad når Jamala fra Ukraina vant:

Det er visstnok mange som er uenige i seieren til Ukraina, fordi sangen “1944” er politisk, og det er i mot Eurovisions offisielle regler. Men det blir uansett Eurovision i Ukraina neste år, det skal bli spennende å se hvordan de gjennomfører det, og vi får håpe at Norge sender et bidrag som faller bedre i smak hos den europeiske befolkningen i 2017.

PS! Min andre favoritt under Eurovision var Hviterussland, som hadde samme skjebne som Norge. De deltok også i semifinalen, men kom seg ikke videre. Hva er galt med Europa?

Beyonce er min nye superhelt

De fleste har nok fått med seg at selveste Beyonce lanserte sitt nye album for et par uker siden, og som sist var det en overraskelse at albumet ble sluppet. Nå har jeg hørt på albumet kanskje 1000 ganger, på bussen, på jobb, på trening – albumet har gått på repeat helt siden jeg fikk meg en brukerkonto på Tidal, som tilfeldigvis skal sies opp rett før den månedlige prøveperioden går ut, hehe.

 

beyonce lemonade

 

Denne kvinnen er helt awesome! Ikke bare har hun lagd 12 låter som er helt perfekte, hver for seg. Hun har også lagd en times musikkvideo, hvor vi ser en helt ny side av Queen B. Her går hun tilbake til røttene sine, med både fletter og referanser til hennes røtter og oppvekst i sørstatene. Vi får også se en mer sårbar side av bie-dronningen, dette er noe vi som er fans av Mrs. Carter ikke er vant med, hun pleier alltid å opprettholde en fasade hvor alt er perfekt og supert.

 

video lemonade beyonce

 

I videoen presenterer hun en rekke sterke og kule afro-amerikanske kvinner, som Zendaya og dansk-amerikanske, Amandla Stenberg.

 

zendaya og amandla lemonade

 

Det er ingen tvil om at temaet på albumet er Beys ektemann gjennom 8 år, Jay Z, eller Shawn Corey Carter, som er hans ekte navn. Ifølge ryktene skal Hova ha vært utro mot sin flotte kone. Visstnok med en dame som Bey kaller “Becky with the good hair.” Og i videoen kan du se B gå berserk med en baseball-kølle, som hun har kalt for “Hot Sauce”, og raserer alt rundt seg. Videoen er litt av et kunstverk, og B og hennes team ha klippet sammen sangene fra albumet sammen med diktning, kunstvideoer og vakre bilder på en utrolig måte. Dette er litt av et inspirerende kunstverk. Sangene blir presentert i samme rekefølge som i albumet, men det er lagt inn vakker diktning mellom sangene, dette skaper flotte kunstpauser.

giphy

 

Vi får også se en ganske sinna versjon av dronningen, det er ingen tvil om at Hova virkelig har gjort B forbanna. På sangen “Don’t hurt yourself”, ser vi en Beyonce som har klikka totalt, og gir oss et innsyn i en annen type Beyonce.

“Ahes to ashes, dust to side chicks”

 Jeg lurer fælt på hvem “Becky with the good hair” er, det har versert rykter om både kjendisstylisten Rachel Roy og den britiske musikeren Rita Ora, men ingenting er bekreftet. Dette er en video som går fra sinne til tilgivelse. I den første sangen, “Pray you catch meg”, synger B om at hun håper en Mr. X skal oppdage at hun har vondt, en veldig sårbar tekst:

“Prayin’ to catch you whispering
I’m prayin’ you catch me listening
I’m prayin’ to catch you whispering
I’m prayin’ you catch me
I’m prayin’ to catch you whispering
I’m prayin’ you catch me listening
I’m prayin’ you catch me”

Det er i albumets andre låt, “Hold Up”, at sinnet virkelig kommer frem.

hold up lyrics

 

Dette er albumets desidert råeste sang, med karibisk dancehall-sound, produsert av Diplo. Hun har til og med sampla en strofe fra Yeah Yeah Yeahs’ “Maps” fra Fever to Tell fra 2003. Det er “Wait, they don’t love you like I love you”, som er sampla, og denne setningen passer svært godt inn i Beyonces sinnasang, Hold Up. Jeg synes at dette er den beste låta Beyonce har lagd noensinne, wow!

Den nest kuleste låta er den hun har lagd sammen med Jack White fra The White Stripes, “Don’t hurt yourself”.

“Who the f— do you think I is?

You aint’t married to no average bitch boy”

Videoen kan ikke beskrives som noe annet enn et visuelt mesterverk, og denne videoen gir meg inspirasjon til tusen til å skape min egen kunst. Tenk så kult å bare kunne bruke masse tid og penger på en film som er en time lang, og som er lagd på akkurat den måten du selv ønsker.

 

giphy-111

 

Noe jeg kanskje elsker mest av alt på dette albumet, er at ikke bare blir vi kjent med mennesket Beyonce Knowles Carter – vi ser også en politisk side av henne. Hennes feministiske ideer har blitt vekket til live, det merket vi i det forrige albumet, titulert “Beyonce”. Men vi ser også en politisk side av denne damen, hun bruker mer energi på å bevisstgjøre folk om hvor vanskelig det er å være afro-amerikaner i USA, i alle fall en afro-amerikansk kvinne.

 

beyonce formation

 

Albumet har alt! Rock, country, pop, dancehall, ballader og RnB. Du kan kun foreløpig streame albumet gjennom Tidal, og kjøpe det hos iTunes. Jeg håper og tror at det “Lemonade” snart vil være tilgjengelig på Spotify, siden det er den strømmetjenesten jeg sverger mest til. Utenom “Hold Up” og “Don’t hurt yourself”, vil jeg også si at “Freedom” med Kendrick Lamar og “Formation” er mine andre favoritter. Så gjør deg selv en tjeneste, unn deg selv en lydmessig og visuell opplevelse – se, hør, føl, kjenn, opplev “Lemonade” nå.

Nå er det ikke annet å si enn: Bow for Queen B. ←

 

beyonce met gala 2016

 

Mine tanker om Marit Larsens “Joni Was right”

marit larsen, annelorentzen.no

Hei!

Da jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb her om dagen, leste jeg på Dagbladet.no at Marit Larsen har sluppet en ny plate. Jeg har alltid vært fan av Marit Larsen, helt siden hennes M2M-dager med Marion Ravn. Men i takt med min alder, har jeg også forandret musikksmak, og har syntes tidligere at noe av Larsens musikk har vært en smule barnslig og naivt. Men da jeg leste at det nyeste minialbumet er inspirert av Joni Mitchell, ble jeg raskt nysgjerrig på hva dette albumet inneholdt. Så med en gang jeg kom hjem til kollektivet, tok jeg frem iPoden, og satt på albumet på Spotify. Og, WOW! UTROLIG BRA GJORT, MARIT! Følelsene jeg får når jeg hører på dette albumet er en blanding av glede, melankoli og forelskelse (for Marit, for en dame!). Albumet er en blanding av folk, pop og med et dryss av amerikansk vestkysts visesang. Det er som om Jenny Lewis og Joni Mitchell har fått et kjærlighetsbarn, og det barnet heter Marit Larsen.

Hun har til og med spilt inn en musikkvideo til sangen “Running out of road”. Videoen er spilt inn på Nesodden, rett utenfor Oslo. Man kan se Oslo sentrum fra videoen faktisk :-)

En introduksjon til Gunn

Nå er det endelig på tide at dere blir kjent med meg, Gunn. Dere har lest om de andre jentene, og hvor de er fra og hvor gamle de er, og nå er det min tur. Nesten alle kommer fra forskjellige steder rundt om i landet, og har varierende aldre. Mitt ønske for denne bloggen er at vi skal skrive om det vi elsker, nemlig musikk! Det var Sara som skrev at dette ikke kommer til å være en rosablogg, og det er jeg helt enig i.

Dette burde du vite om meg

I likhet med Helene, er jeg født og oppvokst i Tigerstaden, Oslo. Jeg vokste opp på Sagene, nesten midt i Oslo sentrum, rettere sagt tjukkeste østkanten. Jeg bodde i en blokkleilighet sammen med min mor og lillesøster, hvor lillesøster som er tre år yngre enn meg, og jeg delte rom. Vi hadde det ganske trangt i oppveksten, det var ikke lett for mamma som alenemor å tilfredsstille alle våre behov. Derfor er jeg svært glad for at jeg er født i Norge, det er nesten som å vinne i lotto. Dette fordi det offentlige har alltid hjulpet oss, hvis vi har hatt behov for det. Ikke bare har vi hatt gratis skolegang, jeg har i alle år gått på Oslo kulturskole, hvor jeg har fått lære meg piano, gitar, sang og dans. Dette er noe jeg er ekstremt takknemlig for – for min lidenskap for kunst og musikk har jeg takket være kulturskolen i Oslo.

Siden jeg vokste opp i så trange kår, har jeg alltid vært politisk bevisst. Da jeg var yngre var jeg aktiv i Rød Ungdom Oslo, mens jeg for tiden kun stemmer Rødt, med tanke på at jeg er 29, og snart fyller 30, kan jeg ikke lenger ha medlemskap i en ungdomsorganisasjon.

Hva gjør jeg nå

Akkurat nå studerer jeg sosialt arbeid, ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Jeg vil hjelpe andre barn som har vært i min situasjon, både som sosionom og ved hjelp av musikk. Jeg elsker jo musikk, derfor er det så fantastisk at jeg bor sammen med de tre jentene jeg gjør, i dette kule kollektivet.

En introduksjon til Ida

Jeg, som alle de andre jentene på denne siden gleder oss utrolig mye til å bli bedre kjent med dere. Det er kanskje litt rart å si at vi skal bli kjent med dere når det er vi som skal fortelle om oss selv og hva vi holder på med, men vi håper jo selvfølgelig at dere vil ta kontakt med oss også så det bli kommunikasjon begge veier. Nå er jeg den tredje til å introdusere meg for dere og snart vil vi alle begynne å fortelle litt mer så fort introduksjonene er overstått.

Nå skal dere lære litt om meg


Jeg er barnet i gruppen vår som består av meg, Sara, Helene og Gunn. Det er med andre ord meg som alle andre går rundt å passer på og føler er lillesøsteren som må taes litt ekstra godt vare på. Det er absolutt ikke en klage, for jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig koselig og ikke minst utrolig søtt av de andre jentene å ta den rollen. Vi har egentlig alle sammen fått hver vår rolle i gruppen og det er kanskje derfor vi fungerer såpass godt sammen.

En skulle nesten trodd at jeg snakket om et band her, men det er vi jo altså ikke. Likevel bor vi jo fire jenter sammen i en leilighet som ikke er så altfor romslig, så som man skjønner kan jo det komme med noen utfordringer. Jeg har nylig fylt 17 år og det er kanskje mange som lurer på hvorfor jeg allerede har flyttet hjemmefra og hvorfor jeg ikke er på skolen. Grunnen til dette er at familien min skulle selv flytte lenger nord og jeg visste med en gang at det var noe jeg ikke ville være med på. Om jeg flyttet i et kollektiv med jenter, synes foreldrene mine det var ok at jeg flyttet ut. Når det kommer til skole er jeg litt mellom ting, jeg elsker jo musikk men det er mye annet jeg også synes er spennende.

Møtet med de andre jentene


Nå er jeg litt usikker på om de andre jentene har fortalt dette allerede, men jeg vil fortelle om når vi møttes. De andre tre bodde allerede sammen i kollektivet når jeg var på utkikk etter et sted å bo. Jeg fant annonsen deres på nettet hvor de hadde fortalt litt om seg selv og at de så etter en siste person å dele leiligheten med. Fra jeg så annonsen var jeg helt sikker på at det skulle bli meg og første gangen de møtte meg var de også overbevist. Nå har vi bodd sammen i over 7 måneder og vi elsker det.

En introduksjon til Helene

Jeg gleder meg så utrolig mye til å sakte men sikkert introdusere meg selv til dere der ute og håper at jeg kanskje også vil bli kjent med noen nye, spennende mennesker gjennom denne nettsiden vår. Det var Sara som ble den første til å introdusere seg selv til verden, men nå er det altså min tur. Vi er alle helt forskjellige mennesker, men likevel har vi utrolig mye til felles, noe som er grunnen til at vi har slått oss sammen for å skape denne siden.

Litt om meg selv

Det er vel kanskje greit å begynne helt på begynnelsen om jeg skal introdusere meg selv til dere lesere der ute. Jeg er født og oppvokst her i Oslo hvor alle vi fire jenter nå bor sammen. Her ble jeg født inn i en søt liten familie som består av mine foreldre, storebroren min Lars på 32 år og lillesøsteren min Mia på 16 år. Jeg selv er 25 år og er den yngste av oss fire jenter på denne siden.

Jeg vokste opp i et veldig komfortabelt hjem siden foreldrene mine begge hadde jobb som betalte godt. Det betyr at jeg hadde tilgang til det aller meste jeg ville ha og kunne ta opp en hvilken som helst hobby om jeg ville. Interessene mine handlet om musikk og komposisjon helt siden jeg var liten, noe som nok har mye med at begge foreldrene mine elsker klassisk musikk. Så allerede som 10 år sa jeg til foreldrene mine at jeg ville begynne å spille fiolin og dermed startet jeg på musikktimer og øvde flere ganger i uka. Selv skjønte jeg veldig fort at dette var noe jeg elsket å holde på med og ville fortsette med det hele livet mitt, jeg husker også tanker om at jeg en dag ville kunne leve av å spille fiolin.

Fra drømmer til virkelighet

Så som dere skjønner har jeg vokst opp med musikk som omringet meg og selv om ingen andre i familien min er musikere, har alle en stor lidenskap for musikk. Jeg fortsatt selvfølgelig med timer for å lære fiolin og jeg kan nå endelig si at dette er det jeg lever på og tjener penger på, drømmen min er oppfylt.